Dirigenten har ordet

Jeg startet som dirigent av Cæciliaforeningen i februar 2008, og med denne spalten ønsker jeg å ta opp endel spørsmål, som for eksempel:
Hva er spesielt med akkurat dette koret?
Hvorfor har jeg valgt å satse på Cæciliaforeningen i tillegg til min daglig jobb som kormester i operaen?
Hva forventer jeg av fremtiden, og hvilke planer har jeg med koret (og koret med meg)?
 
Cæciliaforeningen er et sjeldent fenomen: et oratoriekor som står helt på egne ben uten å være knyttet til tunge institusjoner som kirke, radiostasjoner, utdanningsinstitusjoner eller store orkestre. Dette gjør oss uavhengig og helt frie i profileringen, valg av programmer og presentasjonen utad. Koret vårt har en storartet og rik tradisjon som bakgrunn: initiert og grunnlagt av noen av 1800-tallets største norske musikere; Edvard Grieg og Thorvald Lammers. Cæciliaforeningen var det første koret i Norge som fremførte de viktigste oratoriene og korsymfoniske verkene i historien, bl.a. Beethovens "9.symfoni",  Mendelssohns "Paulus" og "Elias", Bachs "Juleoratorium" og "Johannespassionen", Mozarts store "C-moll-Messe", Händels "Messias" og mange andre av hans oratorier. Koret har urfremført mange av Norges viktigste korverk gjennom tidene, som Johann Svendsens "Universitetskantate", Christian Sindings "Til Molde", Thorvald Lammers "Fredsoratorium", Arne Eggens "Kong Olav" og Sigurd Islandsmoens "Requiem". Sistnevnte er viet Cæciliaforeningen av komponisten, noe også Johannes Haarklous Wergeland-oratorium "Skapelsen og Mennesket" er.
 
Denne lange historien inspirerer og setter målestokk for fremtiden. Cæciliaforeningen skal på den ene siden ivareta den norske musikkarven og på den andre siden fortsette å fremføre de viktigste korsymfoniske verkene fra hele verden. La oss heller ikke glemme å nevne det å fremføre nyskrevne verk av nåtidens komponister. Alt dette skal danne grunnlaget for Cæciliaforeningens profil framover.
 
Mine første to konserter med koret hadde mindre verk på programmet: Dvoraks "Messe" og Elgars "Te Deum" og "Benedictus" med kun orgelakkompagnement, Strawinskys "Messe" med ti blåsere og John Rutters "Requiem" med et kammerorkester. Programvalget ga oss en unik sjanse til å bli kjent med hverandre. Koret kunne venne seg til min arbeidsmåte og min dirigeringsteknikk, og det var en sjanse for meg til å jobbe med grunnleggende forhold i sangteknikk og til å forandre korets klangbilde. Resultatet av begge konsertene var at vi kunne presentere oss som et kor som har bevart de viktige kvalitetene fra min forgjenger Arnulv Hegstad; presisjon, tydelig tekst og gjennomsiktighet, og samtidig utvikle seg videre i retning av en mer romantisk, fyldig klang. Med Strawinskys "Messe" har koret også vist at vi takler et moderne tonespråk med kompliserte rytmer og en stemmeføring som ikke følger det klassiske kontrapunkt.
 
I desember står Juleoratoriet på programmet slik tradisjonen har vært i mange tiår.
 
I løpet av våren 2009 skal vi ha den første i en rekke konserter som skal omhandle de glemte norske korverkene fra 300 års musikkhistorie her i landet. Denne konsertrekken skal bli en hovedsøyle i Cæciliaforeningens programplanlegging i mange år framover. Ved siden av Händels fantastiske "Dixit Dominus" fra 1707 skal vi, for første gang på trehundre år, fremføre en kantate av Georg Bertuch: "Gott, der  Herr, der Mächtige, redet" , som til nå bare har eksistert som et håndskrevet manuskript i Nasjonalbiblioteket.  Bertuch kom fra Tyskland til Norge og var kommandant på Akershus festning frem til han gikk av med pensjon. Han var en kjent komponist  og er til og med nevnt i noen av de viktigste musikkleksika fra denne tiden. Jeg har i løpet av de siste månedene laget et moderne partitur av stykket. Manuskriptet var stedvis veldig vanskelig å tyde, spesielt tekstene. Heldigvis har vi Knut Johannessen fra Riksarkivet i koret som tok utfordringen og leverte alle tekstene som manglet. Partituret er med andre ord snart ferdig og jeg er veldig spent på å høre de første tonene herfra; det eldste eksisterende korverket for kor og orkester som har tilknytning til Norge. Med Händel og Bertuch (eller Bertouch eller von Bertouch) presenterer vi to tyske emigranter med to spennende verk som ble skapt nesten samtidig. Vårkonserten 2009 bør med andre ord ingen musikkhistoriker, musiker og musikkstudent gå glipp av!

Steffen